La Manga: Høydepunkt

Jeg er tilbake i Gamlelandet igjen etter at flykapteinen klarte å lande flyet på både turen til og fra, og var nok muligens den eneste som stakk nesen ut av flyet og kommenterte at det var deilig å være tilbake i fornuftig temperatur. Det KAN bli for varmt! Når det er sagt har vi hatt en helt strålende tur med mye sol og saltvann - og det er ikke helt feil å tilbringe dagen i skyggen fra en palme for oss som fort blir svidd heller. Jeg har ikke tenkt å kopiere NRK2 med "hurtigruten minutt for minutt" fordi detaljinformasjon om hvor vått vannet var og hvor fort vi tørket igjen etterpå ikke egentlig er særlig spennende. Så her kommer høydepunktene!

1. Pakker! Bursdagen min ble feiret med en bedre middag, og litt senere på kvelden fikk jeg omtrent et dusin bursdagspakker kunstferdig pakket inn i avispapir dumpet i fanget. Og jeg må si, markedet for Syden-dingser i LaManga må ha hatt en strålende dag! Her var det Hanna Montana-veske, en kunstferdig laget La Manga-vifte (made in China), en vakker, rød bestemorstruse og tre dusjhetter med sommerfugler på, blant annet. Takk takk til snille kollegaer som ga meg mulighet til å følge min vanlige bursdagstradisjon med å aldres totalt uten verdighet! Og ja, det finnes bilder. Men jeg vet ikke om offentligheten er klar for den typen kunst enda.

2. Edderkoppen og strandselgeren. Det rant hele tiden forbi kremmere som solgte alt fra solbriller og klokker til klær og massasje, og som vanlig for den typen selgere måtte de gjerne få avslag sånn tre-fire ganger før de trodde på det. En vakker soldag stod en av dem og prøvde iherdig å få en av Tonene jeg reiste med (Det var to av dem. Vi vurderte å bare kalle meg Tone også, for enkelhets skyld.) til å kjøpe solbriller, mens jeg lå på håndkledet mitt rett ved siden av og forsøkte iherdig å ignorere ham ved å fordype meg i boken min. Helt til en liten, svart edderkopp plutselig kom hoppende og landet på armen min. Den var ikke så veldig stor - i alle falli kke i forhold til edderkoppen Linda som bor i stuevinduet vårt (om bikkja er borte en morgen vet jeg hvem jeg skal rette fingeren mot!) - men den kom innmari brått på. Og som den tøffe vikingen jeg er reagerte jeg med å sprette bakover mens jeg hylte, og landet omtrent fem meter bak håndkledet mens edderkoppen som satt igjen og så uskyldig ut. Selgeren kikket fra meg til edderkoppen og tilbake igjen mens det rykket i munnvikene hans. Så ga han fullstendig opp forsøket på å ikke le mens han labbet videre og ristet på hodet. Jaja, vekk var han i alle fall!

3.Havku i parkeringshus. Leiebilen var en femseter med et romslig bagasjerom og en laaaaang snute. Parkeringshuset var så trangt at vi nesten måtte gå sidelengs i gangene på det. Hvordan i innerste granskauen får man bilen ut av et sånt hus? Ikke vet jeg i alle fall. Jeg lurte og lirket og satt plutselig fast med bilen på tvers og kom hverken fram eller tilbake igjen. Siden jeg kjører bil en gang hvert jubelår har jeg litt vanskelig for å bedømme hvor mye plass det er mellom bil og vegg, og jeg hadde nok slingringsmonn i begge retninger - men jeg hadde ikke lyst til å ta sjansen på det. Det ville vært så pinlig om jeg tok feil liksom. For mitt indre hørte jeg Sambo sin stemme forkynne at det var plass nok til å parkere en jumbojet der - men vi har litt forskjellige definisjoner på hva som er "nok" av og til. Nok sjokolade. Nok sparring. Nok ost til gratinering. Uansett, jeg hadde kanskje ikke helt evnen til å se hvor mye jeg kunne bevege meg i hver retning, men til alt hell hadde jeg en Tone til å springe ut av bilen og vinke. Og med nok vinking, banning og stressing (de to siste fra undertegnede) klarte vi å lirke oss ut uten å skade noe annet enn egoet mitt. Og det tåler en støyt - det trenger kanskje til og med en støyt av og til!

4. Stedene jeg glemte å smøre. Første dagen gikk det hardt utover ryggen som før nevnt. To dager senere etter at jeg var helt sikker på at jeg var blitt eldre og smartere glemte jeg fullstendig å smøre magen. Like greit det, så er det gjevnt rosa i alle fall. Og sist, men ikke minst: Kløfta. Jeg aner ikke helt hvordan det skjedde, men jeg klarte faktisk å få et ganske pent, ildrødt triangel i kløfta. Jeg er imponert over at jeg klarte å få den såpass jevn som jeg gjorde. Kanskje det ikke var min skyld i det hele tatt? Kanskje det var aliens? Uansett håper jeg det går vekk relativt fort, for det ser rimelig lite intelligent ut.

5. Tidenes aller beste reisefølge. Takk for turen folkens! Finn bikkjen!

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits