Itchy and Scratchy show.
Jeg har ikke vært oppe siden klokken syv på fridagen min fordi jeg er morgenfugl. Jeg KLØR nemlig. Som en gal! Det viser seg at myggen til slutt forstod hvor dumt det var å vekke offeret sitt før den begynte å spise istedenfor å bare hive innpå med en gang, og jeg har myggestikk på begge føttene, beina og armene. Og jeg holder på å miste det stakkars lille vettet jeg har igjen. Jeg prøver så hardt jeg kan ikke å klø tilbake fordi jeg er smertelig klar over at det bare ender i en besettelse som er enda verre, og til slutt åpne sår istedenfor myggestikk. Men det er ikke akkurat lett. Og som om ikke det var nok, så holder de delene av meg som ikke er myggspist på å skifte ham etter for mye sol - og vil du tro det? Det klør som bare pokker det også.
I natt vurderte jeg å bare tygge av meg hele foten, men så kom jeg på at da måtte jeg jo faktisk tygge av meg begge to siden begge klør - og det ville blitt ganske upraktisk på trening. Så kom jeg heldigvis på at jeg hadde en tube Eurax liggende ved siden av sengen (kløstillende salve som fungerer proporsjonalt med hvor mye jeg tror at den kommer til å gjøre det), og grabbet tak i den, klar til å tro intenst på at dette ville gi meg nattero. Problemet var bare at jeg i går kveld hadde lagt Euraxen på nattbordet på andre siden av sengen, noe jeg begynte å innse da salven jeg masserte inn i foten plutselig begynte å lukte skummelt mye som Mentholatum.
"Samma det vel, salve er salve!" tenkte jeg, fortsatte å massere og trodde for harde livet på at Mentholatumen skulle gjøre jobben. Det funker for såre og tette neser, hvorfor skal det ikke da funke for myggestikk? Tja. Fordi det er helt forskjellige ting kanskje? Kløingen stoppet ikke, men jeg ble mer opptatt av å tenke på Mentholatum enn på kløing - og før jeg visste ordet av det sov jeg igjen. Til jeg våknet halv syv av at jeg gned føttene mot sengekanten i søvne. Og denne gangen klarte jeg bare ikke å distrahere meg selv, jeg ble bare liggende og blir mer og mer desperat - og til slutt var det bare å gi opp hele prosjektet. Bikkjene har fått tur, jeg skal sette på kaffe og så skal jeg holde meg selv i aktivitet til det endelig er blitt så seint at det er anstendig å vekke Sambo - og jeg skal definitivt ikke tenke på myggestikk i det hele tatt. Ikke ett eneste sekund.
Men noe sier meg at det ikke kommer til å bli så himla lett.
