Valgthriller.
Det lå an til å bli spennende syntes jeg i alle fall, da jeg så mannen i dress som sprang rundt med en trepinne. Men det viste seg at han hadde den for å stappe stemmesedlene lenger ned i urnene, ikke for å daske de som snek seg til å bare stemme ved ett valg. Skjønt jeg tror ikke det hadde vært nødvendig uansett, da jeg klarte å forville meg ut av avlukket med bare en seddel i hånden tok det ikke lang tid før en valgperson sprang i småsirkler rundt meg og spurte om jeg var HELT sikker på at jeg bare skulle stemme ved det ene valget. Jeg har sett nok på Penn&Teller til å vite at når noen spør om du vil ombestemme deg, så er det meningen at du skal gjøre akkurat det; så jeg travet lydig inn i båsen igjen .
Jeg luktet litt på en blank stemme. Men så fant jeg ut at det var mye morsommere å velge seg et parti for så å krysse av for å stemme fram den stakkaren som stod bakerst. Jeg syns alltid litt synd på den som står helt sist, jeg ser liksom for meg at det hele har foregått omtrent på samme måte som lagvelging i en gymtime - og der er det i alle fall ikke gøy å være sistevalget! Vil jeg tro. Med min kroppsbeherskelse og atletiske framtoning ble jeg selvfølgelig alltid valgt først til .. alt. That's my story and I'm stickin' to it. I alle fall, jeg satte nå et kryss ved sistemann på listen, jeg, bare for gøy. Er vi fortsatt sikre på at absolutt alle skal få lov til å stemme?
Og så var det å putte stemmen i urnen da. Eller metallboksen som jeg ville kalt den. Først må man stå i kø i riktig ende av alfabetet. Befolkningen som har etternavn på S var tydligvis såpass stor at den bolken hadde blitt delt i to.
På en noe uheldig plass, spør du meg. En mindre begavet person kunne jo endt opp med å ta det som en oppfordring! Dessuten var SLÅ-køen mye lengre enn alle de andre køene, så jeg tror nok med hell alfabetet kan deles opp bedre neste gang. Det første partiet som foreslår det til neste valg får min stemme!
Jada. Jeg tar valget alvorlig. Dødsseriøst alvorlig.
